Skatteregler

Skattefrie inntekter i 2025

Som hjelper eller person som utfører småjobber kan du tjene visse beløp skattefritt under gitte forutsetninger. Disse reglene er oppdatert for 2025 og gjelder for alle som utfører arbeid som ikke regnes som næringsvirksomhet. Det er viktig å forstå at selv om inntekten kan være skattefri, må du fortsatt vurdere om aktiviteten din kan klassifiseres som næringsvirksomhet basert på omfang, varighet og intensjon om profitt.

For småjobber og hobbyinntekt kan du tjene opptil 6 000 kroner skattefritt per år fra så mange oppdragsgivere du vil. Dette gjelder tilfeldig inntekt uten et visst omfang eller varighet, og forutsetter at du ikke er selvstendig næringsdrivende innen samme fagfelt som oppdraget gjelder. Regelen er ment å dekke sporadiske oppdrag som ikke utgjør en systematisk inntektskilde.

For småjobber som utføres i oppdragsgivers hjem, som plenklipping, maling, barnepass eller fjerning av avfall, kan du tjene opptil 6 000 kroner skattefritt per år per oppdragsgiver. Dette forutsetter at du ikke driver eget foretak innen samme fagområde. Grensen gjelder per husstand, ikke per person i husstanden, noe som betyr at flere familiemedlemmer ikke kan hver for seg utbetale 6 000 kroner til samme person.

For småjobber som utføres utenfor oppdragsgivers hjem, for eksempel på en arbeidsplass eller i offentlige områder, er grensen lavere. Her kan du tjene opptil 2 000 kroner skattefritt per år, en økning fra 1 000 kroner i 2024. Denne lavere grensen reflekterer at arbeid utenfor hjemmet oftere kan ha et mer profesjonelt preg.

Ved salg av frukt, bær og grønnsaker som privatperson kan du tjene opptil 10 000 kroner skattefritt per år, en betydelig økning fra 4 000 kroner i 2024. Dette gjelder produkter du har plukket, dyrket eller fisket selv, og omfatter også andre naturprodukter som sopp. Regelen er ment å støtte tradisjonell høsting av naturens gaver uten at dette blir en skattemessig byrde.

Hvis du arbeider for en frivillig eller veldedig organisasjon som er fritatt fra skatt, kan du motta opptil 10 000 kroner skattefritt per år. Overstiger inntekten dette beløpet, blir hele summen skattepliktig, ikke bare det overskytende. Dette er en viktig distinksjon som skiller seg fra andre skattefrie grenser.

Ved korttidsutleie av egen bolig, hvor hver utleieperiode er under 30 dager, er inntekter opptil 15 000 kroner årlig skattefrie. Overstiger inntektene denne grensen, blir 85 prosent av beløpet over 15 000 kroner skattepliktig. Denne regelen gjelder kun for utleie av din egen primærbolig eller fritidsbolig.

Når blir du regnet som næringsdrivende?

Det finnes ingen fast beløpsgrense som automatisk gjør deg næringsdrivende. I stedet vurderes fire hovedkriterier som alle må være oppfylt for at aktiviteten skal regnes som næringsvirksomhet. Denne vurderingen er subjektiv og må gjøres individuelt basert på din spesifikke situasjon og aktivitet.

Det viktigste kriteriet er at aktiviteten må være egnet til å gå med overskudd. Dette betyr at aktiviteten må kunne generere overskudd på sikt, selv om den kan gå med underskudd i oppstartsfasen. Vurderingen gjøres normalt over en periode på 5-8 år, unntaksvis 10 år. Skatteetaten ser på om du har en realistisk forretningsplan og om aktiviteten har potensial for lønnsomhet.

Aktiviteten må også ha en viss varighet, noe som betyr at du må planlegge å holde på med aktiviteten over tid. Enkeltstående oppdrag regnes normalt ikke som næringsvirksomhet, men hvis du regelmessig tar på deg lignende oppdrag, kan dette tyde på næringsaktivitet. Kontinuitet og regelmessighet er sentrale elementer i denne vurderingen.

Det tredje kriteriet er at aktiviteten må ha et visst omfang. Dette vurderes ut fra hvor mye tid du bruker på aktiviteten, hvor mange oppdrag du har, og hvor mange oppdragsgivere du arbeider for. Mange eller store oppdrag, eller flere oppdragsgivere, kan tyde på næringsvirksomhet. Omfanget vurderes også i forhold til din øvrige inntekt og tidsbruk.

Til slutt må aktiviteten drives for egen regning og risiko. Dette innebærer at du må dekke egne utgifter og bære ansvaret for at oppdraget blir utført som avtalt. Du må også ha økonomisk risiko knyttet til aktiviteten, for eksempel ved å investere i utstyr eller ved å kunne tape penger hvis oppdrag ikke blir utført tilfredsstillende.

Merverdiavgift og registreringsplikt

Hvis du regnes som næringsdrivende, må du registrere deg i merverdiavgiftsregisteret når du har solgt varer eller tjenester for over 50 000 kroner i løpet av en 12-måneders periode. Dette er en omsetningsgrense, ikke en overskuddsgrense, noe som betyr at alle inntekter teller med uavhengig av hvor mye du har tjent etter utgifter.

Etter registrering må du legge merverdiavgift på alle salg, hvor satsen varierer mellom 25 prosent for de fleste tjenester, 15 prosent for matvarer og 12 prosent for enkelte spesifikke varer og tjenester. Du må levere mva-melding hver andre måned med faste frister gjennom året. Som kompensasjon får du fradrag for merverdiavgift på innkjøp til virksomheten, noe som kan være en betydelig fordel hvis du har store utgifter til utstyr eller materialer.

Registreringsgrensen på 50 000 kroner gjelder for all omsetning samlet, så hvis du driver flere typer aktiviteter samtidig, må du legge sammen all inntekt når du vurderer om du må registrere deg. Det er viktig å holde oversikt over omsetningen din gjennom året for å unngå å overskride grensen uten å være registrert.

Skattefrikort og forskuddsskatt

Hvis du forventer å tjene 100 000 kroner eller mindre i 2025, kan du søke om skattefrikort. Dette fritar deg fra å betale forskuddsskatt gjennom året, noe som betyr at du får utbetalt hele lønnen din uten skattetrekk. Skattefrikort bestilles enkelt via Skatteetatens nettsider og kan være særlig nyttig for studenter og andre som har begrenset inntekt.

Det er viktig å være realistisk når du vurderer om du kan bruke skattefrikort. Hvis du ender opp med å tjene mer enn 100 000 kroner, må du betale all skatten når du leverer skattemeldingen, noe som kan bli en stor utgift på en gang. Det kan derfor være lurt å være konservativ i vurderingen og heller betale litt forskuddsskatt underveis.

Viktige frister og rapportering for 2025

Skattemeldingen for 2024 skal leveres innen 30. april 2025. Hvis du har næringsinntekt, kan fristen være tidligere, så det er viktig å sjekke din spesifikke frist på Skatteetatens nettsider. Skattemeldingen er forhåndsutfylt med informasjon Skatteetaten har mottatt fra arbeidsgivere og andre, men du må selv legge til inntekter som ikke er rapportert automatisk.

For de som er mva-registrert gjelder spesifikke frister gjennom året. Mva-meldingen for januar og februar skal leveres innen 10. april, mens meldingen for mars og april skal leveres innen 10. juni. Meldingen for mai og juni har frist 1. september, juli og august skal leveres innen 10. oktober, september og oktober innen 10. desember, og den siste meldingen for november og desember skal leveres innen 10. februar 2026.

Det er viktig å merke seg at disse fristene er absolutte, og sen levering kan medføre gebyr og tilleggsskatt. Hvis du er usikker på om du må levere mva-melding, er det bedre å kontakte Skatteetaten for avklaring enn å risikere å gå glipp av frister.

Dokumentasjon og bokføring

Selv om inntekten din er skattefri, anbefales det sterkt å føre oversikt over alle inntekter og utgifter. Dette gjør det enklere å vurdere om du krysser grensene for skattefri inntekt eller næringsvirksomhet, og det gir deg bedre kontroll over din økonomiske situasjon. God dokumentasjon kan også være nødvendig hvis Skatteetaten skulle stille spørsmål ved dine oppgaver.

Hvis du regnes som næringsdrivende, har du bokføringsplikt og må oppbevare all dokumentasjon i minst fem år. Dette inkluderer kvitteringer, fakturaer, kontrakter og annen dokumentasjon som viser inntekter og utgifter. Bokføringen må være systematisk og gi et riktig bilde av virksomhetens økonomiske situasjon.

Selv om du ikke har bokføringsplikt, kan det være lurt å oppbevare dokumentasjon på samme måte. Dette gjør det enklere hvis du senere blir klassifisert som næringsdrivende, og det gir deg bedre grunnlag for å ta riktige beslutninger om din skattemessige situasjon.

Fradrag og utgifter

Som næringsdrivende kan du trekke fra alle utgifter som er nødvendige for å drive virksomheten. Dette inkluderer kontorrekvisita og utstyr, reiseutgifter i forbindelse med arbeid, telefon og internett hvor du kan trekke fra den andelen som brukes til arbeid, hjemmekontor hvis du arbeider hjemmefra, kurs og kompetanseutvikling som er relevant for virksomheten, og forsikringer knyttet til virksomheten.

For hjemmekontor kan du trekke fra en rimelig andel av utgiftene til boligen, som strøm, oppvarming, kommunale avgifter og vedlikehold. Andelen beregnes normalt ut fra hvor stor del av boligen som brukes til arbeid og hvor mye av tiden kontoret brukes til arbeidsformål. Det er viktig at fradraget er rimelig og kan dokumenteres.

Som privatperson med småjobber får du automatisk minstefradrag i skattemeldingen, men kan ikke trekke fra spesifikke utgifter på samme måte som næringsdrivende. Minstefradraget beregnes automatisk og varierer avhengig av inntektstype og størrelse. For lønnsinntekt er minstefradraget 46 prosent av inntekten, med en øvre grense på 92 000 kroner i 2025.

Kontakt og veiledning

For spørsmål om skatteregler og rapportering kan du kontakte Skatteetaten på telefon 800 80 000. De har åpent på hverdager fra 08:00 til 15:30 og kan gi veiledning om de fleste skattemessige spørsmål. Du finner også omfattende informasjon på deres nettside skatteetaten.no, hvor du kan finne skjemaer, veiledninger og svar på vanlige spørsmål.

MinHjelper.no kan kontaktes på e-post hei@minhjelper.no for spørsmål relatert til plattformen, men vi tilbyr ikke telefonsupport. Vår adresse er Rustadgata 77C, 3186 Horten. Som formidlingsplattform gir vi ikke skatterådgivning, og vi anbefaler alltid å konsultere Skatteetaten eller en autorisert regnskapsfører for spesifikke spørsmål om din skattesituasjon.